-
1 bite
1. past tense - bit; verb(to seize, grasp or tear (something) with the teeth or jaws: The dog bit his leg; He was bitten by a mosquito.) bite2. noun1) (an act of biting or the piece or place bitten: a bite from the apple; a mosquito bite.) bit, bitt, (insekt)stikk2) (the nibble of a fish on the end of one's line: I've been fishing for hours without a bite.) napp•- biting- bite the dustbite--------bitt--------stikkIsubst. \/baɪt\/1) bitt, stikk2) ( om fiske) napp3) bit, matbit, smakebit4) jafs, tygg5) tak, grep, feste6) bitt, tannstilling7) bitende kulde8) sviende smak, sviing (om f.eks. brennevin på tungen)9) ( overført) stikk, brodd, snerta bite and a sup noe å spise og drikkeput the bite on a person for money presse noen for pengerII1) bite, bite i\/på2) svi, etse3) tære på4) ( om hjul e.l.) ta, få tak, få feste5) ( overført) bite i, tygge på, hanskes med6) bite på kroken7) (austr., hverdagslig) bommebite back ta igjenbite somebody's head off bite av noen, avvise noen ( overført) karnøfle noen (gi noen en ørefik), drepe noen, kaste noen på dørhvis han oppdager det, kommer han til å drepe megbite off bite avbite off more than one can chew ta seg vann over hodet, ta munnen for fullbite one's lip ( overført) bite noe i seg bite seg i leppenbite one's tongue off bite tungen av seg• after I said that, I could have bitten my tongue offetter at jeg hadde sagt det, kunne jeg ha bitt tungen av megbite the dust ( hverdagslig) bite i gresset, dø, stupebite the hand that feeds one være utakknemlig mot sin velgjøreronce bitten, twice shy brent barn skyr ildenwhat's biting (you)? eller what's eating (you)? hva er det som rir deg?, hva er det i veien med deg? -
2 nip
nip 1. past tense, past participle - nipped; verb1) (to press between the thumb and a finger, or between claws or teeth, causing pain; to pinch or bite: A crab nipped her toe; The dog nipped her ankle.) klype, bite2) (to cut with such an action: He nipped the wire with the pliers; He nipped off the heads of the flowers.) knipe, nappe av3) (to sting: Iodine nips when it is put on a cut.) svi4) (to move quickly; to make a quick, usually short, journey: I'll just nip into this shop for cigarettes; He nipped over to Paris for the week-end.) stikke innom som snarest5) (to stop the growth of (plants etc): The frost has nipped the roses.) svi, bite2. noun1) (the act of pinching or biting: His dog gave her a nip on the ankle.) bit2) (a sharp stinging quality, or coldness in the weather: a nip in the air.) napp, kjølig drag3) (a small drink, especially of spirits.) tår, knert•- nippy- nip something in the bud
- nip in the bud Isubst. \/nɪp\/1) klyp(ing), klemming, kniping2) skarp kulde, frost3) snev, bitIIsubst. \/nɪp\/tår, knert, dramhave a nip ta seg en tår, ta seg en liten dramIIIverb \/nɪp\/1) klype, klemme2) bite, glefse, nappe3) ( om kulde) bite (i)4) ( om vekstskudd e.l.) svi, skade5) knipe, nappe6) ( slang) rappe, nappe til seg7) ( hverdagslig) stikke, smette, svippe, ta en snarturnip (off) klype av, knipse av, bite avnip something in the bud ( overført) kvele noe i fødselenIVverb \/nɪp\/smådrikke, nippe (til) -
3 head
hed 1. noun1) (the top part of the human body, containing the eyes, mouth, brain etc; the same part of an animal's body: The stone hit him on the head; He scratched his head in amazement.) hode2) (a person's mind: An idea came into my head last night.) hode, sinn, hjerne3) (the height or length of a head: The horse won by a head.) hodelengde4) (the chief or most important person (of an organization, country etc): Kings and presidents are heads of state; ( also adjective) a head waiter; the head office.) (stats)overhode, hoved-, over-5) (anything that is like a head in shape or position: the head of a pin; The boy knocked the heads off the flowers.) hode, øverste del6) (the place where a river, lake etc begins: the head of the Nile.) kilde, utspring7) (the top, or the top part, of anything: Write your address at the head of the paper; the head of the table.) øverste del/trinn, (bord)ende8) (the front part: He walked at the head of the procession.) fremste del, spiss9) (a particular ability or tolerance: He has no head for heights; She has a good head for figures.) hode10) (a headmaster or headmistress: You'd better ask the Head.) rektor, skolestyrer11) ((for) one person: This dinner costs $10 a head.) pr. person/kuvert/snute12) (a headland: Beachy Head.) nes, odde, pynt13) (the foam on the top of a glass of beer etc.) skum(hatt)2. verb1) (to go at the front of or at the top of (something): The procession was headed by the band; Whose name headed the list?) lede, stå øverst/fremst/først2) (to be in charge of; to be the leader of: He heads a team of scientists investigating cancer.) stå i spissen for3) ((often with for) to (cause to) move in a certain direction: The explorers headed south; The boys headed for home; You're heading for disaster!) sette kursen mot, gå (noe) i møte4) (to put or write something at the beginning of: His report was headed `Ways of Preventing Industrial Accidents'.) sette som overskrift5) ((in football) to hit the ball with the head: He headed the ball into the goal.) heade, nikke, skalle•- - headed- header
- heading
- heads
- headache
- headband
- head-dress
- headfirst
- headgear
- headlamp
- headland
- headlight
- headline
- headlines
- headlong
- head louse
- headmaster
- head-on
- headphones
- headquarters
- headrest
- headscarf
- headsquare
- headstone
- headstrong
- headwind
- above someone's head
- go to someone's head
- head off
- head over heels
- heads or tails?
- keep one's head
- lose one's head
- make head or tail of
- make headway
- off one's headforstand--------leder--------sjef--------tittel--------åndIsubst. \/hed\/1) hode, skalle• get this into your head!dette må du ha klart for deg!, få dette inn i hodet!2) ( overført også) forstand, vett• use your head!3) ( overført også) liv4) sjef, leder, direktør, overhode, hovedmann5) rektor6) ledelse, spiss, front, tet (også militærvesen)7) person, individ8) stykke9) antall, bestand10) øverste del, topp, spiss, hode, kapittel, kapitélhun sto først\/øverst på listenhedersplassen, øverst ved bordet, ved bordenden11) hodeende, hodegjerde12) kilde, utspring13) hode, krone• the head of a nail \/ a hammer \/ an axe15) forside (av mynt)16) ( på hjortedyr) horn, krone17) skum, skumhatt18) fløtelag (som legger seg oppå melk)20) modenhet, (tiltagende) styrke\/kraft21) rubrikk, overskrift, tittel22) hovedpunkt, hovedavsnitt, moment, kapittelpå dette punkt \/ i denne sak \/ i dette henseende23) kategori24) framdel, forreste del, fremre del, spiss26) ( brukes ofte i egennavn) odde, nes29) ( gruvedrift) stollbe at the head of something stå i spissen for noebang one's head against a brick\/stone wall ( overført) renne hodet\/pannen mot en murbite\/snap somebody's head off være forbannet på noenbring matters to a head tvinge frem en avgjørelse, fremkalle en kriseby a head med et hode \/ en hodehøyde, med en hodelengdeby the head and ears etter hårene umotivertcome into one's head slå en, falle en inncome\/draw\/gather\/grow to a head gå mot krise, tilspisse segcrowned head kronet hode, monarkdo it \/ work it out in one's head regne det ut i hodetdrag in by the head and shoulders ta opp helt umotivert (i samtale)eat one's head off ( hverdagslig) spise seg stappmett, lange i segenter one's head falle en inndet falt meg aldri inn, jeg tenkte aldri på detfall head over heels falle hodestupsfly head over heels fly hals over hodefrom head to heel\/foot fra topp til tå, fra isse til fotsålegather head samle krefter, komme til krefterget it into one's head få det for seg, få den idé• whatever put that into your head?hvordan kom du på den tanken\/idéen?get\/put it out of your head! slå det fra deg!, glem det!, slå tanken ut av hodet!get one's head down (britisk, hverdagslig) sovne (inn), legge seg konsentrere seg om (en oppgave)give somebody head (vulgært, praktisere munnsex på) suge noen, sokke noen, slikke noengive somebody his head ( overført) gi noen frie tøyler, gi noen frie hender, gi noen fritt spilleromgive the horse his head gi hesten frie tøyler\/tømmergo off one's head bli galgo to one's head gå til hodet på noen, gjøre noen innbilsk( om alkohol) gi rusvirkning, gå til hodet på noenhave \/ not have a head for something ha\/mangle sans for noe, være flink\/dårlig til noeha forretningssans\/forretningsteft• he has a good\/poor head for figureshan er flink\/dårlig med talljeg tåler ikke å være i høyden, jeg har lett for å bli svimmel i høydenhave an old head on young shoulders være moden for sin alderhave ones' head turned by sucess la suksessen gå en til hodetbe head and shoulders above rage høyt overkollegaene når ham ikke til skulderen, han rager høyt over sine kollegaerhead and shoulders portrait portrett i halvfigur, brystbildehead first\/foremost falle på hodet, falle på nesen, gå på hodet, gå på nesenhead of a cask bunn av en tønne \/ et fata head of flax linhår (om meget lyshåret barn), lyslugghead of hair hår(vekst)head of the river ( sport) best i kapproingenhead over heels eller over head and ears til opp over øreneheads I win, tails you lose! ( spøkefullt) du har ikke en sjanse!heads or tails? krone eller mynt?heads will roll ( overført) hodene kommer til rulleit gave me a head ( hverdagslig) jeg fikk hodepine\/tømmermenn av detkeep head against holde stand motkeep one's head bevare fatningen, holde hodet kaldtkeep one's head above water holde hodet over vannetlaugh\/scream one's head off ( hverdagslig) le seg i hjel, le seg fordervetlay\/put heads together stikke hodene sammenlie head to foot\/tail ligge andføttes (dvs. med føttene vendt mot hverandre)lose one's head miste hodet, miste livet, bli halshogget ( overført) miste hodet, miste fatningen, bli sint, bli hisssigmake\/gain head gå\/rykke frem, avansere, gjøre fremskrittmake head against gjøre motstand mot, sette seg tvert imotmake head upon få forsprang påmake something up out of one's own head finne på noe selvnot make head or tail of something ( hverdagslig) ikke begripe et kvekk av noeoff one's head ( hverdagslig) sprø, opprørt, opphissetoff the top of one's head ( hverdagslig) uforberedt, på stående foton one's head ( hverdagslig) som ingenting, som fot i hose, ingen sakon your own head be it! det må du ta på din egen kappe!, det må du stå til regnskap for!, det må du ta ansvaret for!over somebody's head ( overført) over noens forstand, over hodet på noen• it is\/goes over my headgå forbi noen, til fortrengsel for noen• they paid £20 a head apoor head dårlig forstandpull one's head in ikke stikke nesen sin i, passe sine egne sakerput something into somebody's head innbille noen noeput something out of somebody's head få noen til å gi opp tanken på noe, få noen fra noeraise one's head ( overført) reise hodet (igjen), rette ryggenroar one's head off le seg fordervet, le seg i hjelshake one's head over something riste på hodet av noestand at the head of the poll ha fått flest stemmertake it into one's head få det for segtalking head (amer., hverdagslig) forklaring: nyhetsoppleser eller annen person på TV som bare har hodet synlig på skjermen• he's not just a talking head, he's a good journalist, toohan er ikke bare nyhetsoppleser, han er en god journalist ogsåtalk somebody's head off ( hverdagslig) snakke hull i hodet på noenturn head over heels slå kollbøtte, slå stiftturn someone's head gjøre noen svimmel gjøre noen innbilsktwo heads are better than one to hoder tenker bedre enn ett, det lønner seg å samarbeideunder the head of under rubrikken(with) head to wind vindrettyou cannot expect an old head on young shoulders ungdom og visdom følges sjeldenIIverb \/hed\/1) være anfører for, lede, stå i spissen for, gå i spissen for2) gi overskrift, gi tittel, rubrisere, ordne i rubrikker• a document headed «Most important»et dokument med overskriften «Svært viktig3) gå foran, gå forbi4) overtreffe, overgå, slå5) vende, styre6) ( fotball) nikke, skalle, heade7) sette hode på (i ulike betydninger)8) ( også head down) beskjære i toppen (f.eks. et tre)9) innhente (ved å ta en snarvei)11) rykke frem mot, stevne frem mot, gå i mot, møte, angripe, seile mot12) styre, sette kurs, holde kurs, ha kurs, ligge an• how does the ship head?13) (spesielt amer.) ha sitt utspring (om elv)headed for på vei mot, på vei tilbe headed for styre mot, sette kursen mothead for\/towards styre mot, sette kurs mot, holde kurs mot, ha kurs motvære på (god) vei mothead off styre\/lede i en annen retningstanse, sperre veien for( overført) avverge, forhindrehead the bill ( overført) være den største attraksjonenhead the list stå øverst på listenhead the table ha hedersplassen, sitte øverst ved bordetIIIadj. \/hed\/1) hoved-2) første, viktigste, ledende3) over-overlærer, rektor4) mot-head boy den flinkeste i klassen (eller på skolen), duksen i klassen (eller på skolen) -
4 snap
snæp 1. past tense, past participle - snapped; verb1) ((with at) to make a biting movement, to try to grasp with the teeth: The dog snapped at his ankles.) glefse, snappe2) (to break with a sudden sharp noise: He snapped the stick in half; The handle of the cup snapped off.) knekke, brekke3) (to (cause to) make a sudden sharp noise, in moving etc: The lid snapped shut.) smelle4) (to speak in a sharp especially angry way: `Mind your own business!' he snapped.) snerre, knurre, glefse5) (to take a photograph of: He snapped the children playing in the garden.) knipse2. noun1) ((the noise of) an act of snapping: There was a loud snap as his pencil broke.) smell, knekk, smekk2) (a photograph; a snapshot: He wanted to show us his holiday snaps.) fotografi3) (a kind of simple card game: They were playing snap.) kortspill3. adjective(done, made etc quickly: a snap decision.) rask, hastverks-; overilt- snappy- snappily
- snappiness
- snapshot
- snap one's fingers
- snap upsmekk--------snappeIsubst. \/snæp\/1) glefsing, snapping2) knips3) knekk, smell4) lås, trykklås (på veske, armbånd e.l.)5) ( hverdagslig) fart, energi6) kort periode7) ( matlaging) tynn, sprø kake8) forklaring: et slags kortspill for barn9) (amer., hverdagslig) latmannsjobb, lett jobb, lek, bagatell10) (fotografi, også snapshot) snapshot, øyeblikksbilde11) døyt, grann, smule, tøddelin a snap i en jafsput some snap into it sette litt fart på sakenetake\/make a snap at glefse etterIIverb \/snæp\/1) snappe, glefse, hugge, bite2) ( overført) glefse, knurre, snerre3) nappe, snappe (til seg), gripe, rive4) brekke, knekke(s), gå av, bryte av, slite av5) ( også overført) briste, ryke, klikke, svikte6) kneppe (til), smelle, smekke, lukke igjen, smekke igjen7) bite av, avbryte tvert8) smelle av, kneppe av, knipse9) knipse, fotografere10) (amer. fotball) forklaring: centeren avleverer ballen til quarterbacksnap back (amer., hverdagslig) komme seg, komme tilbake i full vigørsnap it up! skynd deg!snap one's fingers at ikke bry seg om, foraktesnap out of it! ( hverdagslig) forsøk å komme over det!snap someone's head off ( overført) bjeffe til noen, glefse etter noen, bite hodet av noensnap someone up avbryte noen tvert, bite noen avsnap (in)to it ( hverdagslig) sette i gang umiddelbartsnap up rive til segIIIadj. \/snæp\/1) forhastet, overilt, uoverlagt, rask, lynkjapp2) ( politikk) plutselig, uventet, overrumplings-3) svært lett, enkelsnap course lynkurssnap diagnosis rask diagnose, overfladisk diagnosesnap division\/vote ( politikk) plutselig avstemning (spesielt forlangt av opposisjonen når det er få medlemmer til stede)IVadv. \/snæp\/med et smell, med et knepp, tvertgo snap gå av med et smellVinterj. \/snæp\/klikk, panggo snap si pang, si klikk -
5 dust
1. noun1) (fine grains of earth, sand etc: The furniture was covered in dust.) støv, pulver2) (anything in the form of fine powder: gold-dust; sawdust.) -støv, -pulver, -pudder, dryss2. verb(to free (furniture etc) from dust: She dusts (the house) once a week.) tørke støv (av)- duster- dusty
- dustiness
- dustbin
- dust-jacket
- dustman
- dustpan
- dust-up
- dust down
- throw dust in someone's eyesstøvIsubst. \/dʌst\/1) støv• a dust• what a dust!• make\/raise a dustvirvle opp støv, virvle opp en støvsky2) bråk, oppstyr• raise\/make\/kick up a dustlage bråk, lage oppstyr3) søppel, avfall4) pudder, pulver5) dryssdryss\/strø over litt mel6) ( overført) støv, aske7) ( slang) gryn, pengerallow the dust to settle ( overført) la situasjonen roe seg nedbite the dust bite i gressetearth to earth, (ashes to ashes) dust to dust av jord er du kommet, til jord skal du blihumbled in\/to the dust ydmyket på det versteincoherent dust løst støvin dust and ashes i støv og askebe in the dust ligge i støvet, være ydmyketshake the dust from\/off one's feet ( overført) riste støvet av sine føtterthrow dust in someone's eyes kaste blår i øynene på noenIIverb \/dʌst\/1) støve ned, støve til, gjøre støvete2) bestrø, (over)strø, pudre3) tørke støv (av)4) ( om fugler) bade seg i støvdust off børste av seg støvet, riste (klær)dust somebody's jacket ( hverdagslig) gi noen juling -
6 tongue
1) (the fleshy organ inside the mouth, used in tasting, swallowing, speaking etc: The doctor looked at her tongue.) tunge2) (the tongue of an animal used as food.) tunge3) (something with the same shape as a tongue: a tongue of flame.) tunge4) (a language: English is his mother-tongue / native tongue; a foreign tongue.) språk, tungemålmål--------pløse--------språk--------tungeIsubst. \/tʌŋ\/1) ( anatomi) tunge2) språk, dialekt, tunge(mål)3) talemåte, tale4) (sko)pløse5) ( i kirkeklokke) knebel, kolv6) tunge (i orgelpipe e.l.)7) nål (på spenne)8) ( på sporveksel) tunge9) ildtunge, stikkflammebe on the tip of one's tongue ha det på tungespissen, ha det på tungenbite one's tongue off ( overført) bite av seg tungenfind one's tongue få igjen taleevnen, bli talefør igjenget one's tongue around uttale (ord)the gift of tongues nådegaven, evnen til å tale i tungergive tongue rope, skrike, skråle ( om hund) gi hals, halse, søkegive tongue to gi uttrykk forhas the cat got your tongue? har du mistet (både) munn og mæle?, har du mistet taleevnen?have a ready tongue eller have a fluent tongue være rappkjeftet, være godt skåret for tungebåndethave a rough tongue være grov i munnen, være stygg i munnenhold one's tongue holde munn, tiekeep a civil tongue in one's head velge sine ord med omhu, føre et dannet språkknow someone by his\/her tongue kjenne noen etter talemåtenlose one's tongue miste (både) munn og mæle, være målløs, miste taleevnenbe on every tongue være på alles lepperspeak with a forked tongue (amer.) lyve, tale med to tunger, tale svikefulltstick one's tongue out to someone eller thrust one's tongue out to someone eller put one's tongue out to someone rekke tunge til noentongue (of land) landtunge nes, oddetongue and groove ( tømrerfag) not og fjær(with) tongue in cheek for spøk, ikke alvorligtongues ( gammeldags) tunger, tungemålIIverb \/tʌŋ\/1) ( musikk) spille med tungestøt2) skjelle ut3) ( slang) praktisere munnsex4) forklaring: injisere narkotika under tungen for å unngå synlige sprøytearr5) uttale, artikulere6) berøre med tungen, slikke7) ( tømrerfag) skjære fjær (i bord) -
7 whip
wip 1. noun1) (a long cord or strip of leather attached to a handle, used for punishing people, driving horses etc: He carries a whip but he would never use it on the horse.) piske2) (in parliament, a member chosen by his party to make sure that no one fails to vote on important questions.) innpisker2. verb1) (to strike with a whip: He whipped the horse to make it go faster; The criminals were whipped.) piske; pryle, jule opp2) (to beat (eggs etc).) piske3) (to move fast especially with a twisting motion like a whip: Suddenly he whipped round and saw me; He whipped out a revolver and shot her.) fare, bråsnu; rive/trekke fram•- whiplash- whipped cream
- whip uppisk--------piske--------svepeIsubst. \/wɪp\/1) ( også overført) pisk, svepe2) piskeslag, svepeslag3) pisking, piskende bevegelse4) kusk5) (kjøkken)visp6) ( matlaging) mousse, fromasj7) ( parlamentarisk) innpisker8) (parlamentarisk, britisk) innkalling til votering, innkalling til debatt9) ( radio) (pisk)antenne11) talje12) møllevinge13) ( håndarbeid) kastesting14) (sjøfart, gammeldags) enkelt blokk, jolle(blokk), jolle (tynt tau), (lang) vimpeldouble whip ( sjøfart) to enkeltskårne blokkerforklaring: innkalling til viktig votering (innkallingen understrekes med fire streker)give (a lash of) the whip to the horse gi hesten et rappride whip and spur ( gammeldags) ri så fort remmer og tøyler kan holdeforklaring: innkalling til viktig votering (innkallingen understrekes med tre streker)the whips are off ( parlamentarisk) forklaring: når parlamentsmedlemmer ikke behøver å stemme etter partilinjeneIIverb \/wɪp\/1) ( om slag) piske (på), banke, pryle• did you whip the horse?2) ( spesielt om vind og regn) piske (mot), bite, slå3) ( om matlaging) vispe, piske• can you whip cream while I cook?4) plage, angripe5) ( slang) slå ut, utklasse, beseire, banke6) pile, rase, suse7) (britisk, slang) rappe, stjele, kvarte8) vikle (om), surre9) ( sjøfart) bendsle, surre, takle10) ( håndarbeid) kaste (over), kaste og rynke, kantsy• do you know how to whip a fly?12) ( spesielt sjøfart) heisewhip about ( slang) suse (omkring), pile (omkring)vikle omwhip across pile overwhip away stikke i vei, pile av gårderykke bort, slite bort, snappe (bort)whip back ( om fjær) smelle tilbake skynde seg tilbake, styrte tilbake, pile tilbake drive tilbake, rykke tilbake, slenge tilbakewhip down fare ned, pile ned rykke ned, slenge nedwhip in fare inn, pile inn slenge inn, komme innom komme stikkende med ( parlamentarisk) piske inn, kalle sammenpiske inn, drive inn, samlewhip into fare inn i, stikke inn i, pile inn i( om bekledning) kaste på seg, hoppe islenge inn i, kaste ned iwhip into shape få skikk påwhip off pile bort, forsvinne, stikke (i vei)plutselig dra i vei medjage bort, drive bort rive av (seg)nappe vekk, nappe til segskrible (fort) ned, skrive i en fart( gammeldags) kaste i seg, helle i seg( jakt) drive bort (hundene) med pisken, avbryte jaktenwhip on piske frem, drivewhip out styrte ut, stikke ut, pile fremrive frem, trekke frem, trekke utslenge ut, dra til med, slenge fremwhip round stikke rundt, pile rundtbråsnu, tverrsnu, gjøre helomvendingsuse omkring vikle rundt stikke over, stikke hjem, stikke bortsamle inn pengerwhip someone's ass ( slang) gi noen juling, banke noenwhip up fare opp, pile opp piske på, piske fremtrekke (lynraskt) opp, plukke opp, grafse til seg( om krem e.l.) piske sammen sammenkalle, raske sammen, piske sammenpiske opp, hisse opp, vekke(gammeldags, slang) kaste i seg, helle i seg( parlamentarisk) piske inn, kalle sammenskrible (fort) ned, skrive i en fart( gammeldags) kaste i seg, helle i seg( jakt) drive bort (hundene) med pisken, avbryte jaktenwhip on piske frem, drivewhip out styrte ut, stikke ut, pile fremrive frem, trekke frem, trekke utslenge ut, dra til med, slenge fremwhip round stikke rundt, pile rundtbråsnu, tverrsnu, gjøre helomvendingsuse omkring vikle rundt stikke over, stikke hjem, stikke bortsamle inn pengerwhip someone's ass ( slang) gi noen juling, banke noenwhip up fare opp, pile opp piske på, piske fremtrekke (lynraskt) opp, plukke opp, grafse til seg( om krem e.l.) piske sammen sammenkalle, raske sammen, piske sammenpiske opp, hisse opp, vekke(gammeldags, slang) kaste i seg, helle i seg( parlamentarisk) piske inn, kalle sammen -
8 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
9 Nip
nip 1. past tense, past participle - nipped; verb1) (to press between the thumb and a finger, or between claws or teeth, causing pain; to pinch or bite: A crab nipped her toe; The dog nipped her ankle.) klype, bite2) (to cut with such an action: He nipped the wire with the pliers; He nipped off the heads of the flowers.) knipe, nappe av3) (to sting: Iodine nips when it is put on a cut.) svi4) (to move quickly; to make a quick, usually short, journey: I'll just nip into this shop for cigarettes; He nipped over to Paris for the week-end.) stikke innom som snarest5) (to stop the growth of (plants etc): The frost has nipped the roses.) svi, bite2. noun1) (the act of pinching or biting: His dog gave her a nip on the ankle.) bit2) (a sharp stinging quality, or coldness in the weather: a nip in the air.) napp, kjølig drag3) (a small drink, especially of spirits.) tår, knert•- nippy- nip something in the bud
- nip in the budsubst. \/nɪp\/(hverdagslig, nedsettende) guling (japaner) -
10 strike
1. past tense - struck; verb1) (to hit, knock or give a blow to: He struck me in the face with his fist; Why did you strike him?; The stone struck me a blow on the side of the head; His head struck the table as he fell; The tower of the church was struck by lightning.) slå, treffe2) (to attack: The enemy troops struck at dawn; We must prevent the disease striking again.) angripe; ramme; slå til/ned3) (to produce (sparks or a flame) by rubbing: He struck a match/light; He struck sparks from the stone with his knife.) tenne; slå gnister4) ((of workers) to stop work as a protest, or in order to force employers to give better pay: The men decided to strike for higher wages.) streike, gå til streik mot5) (to discover or find: After months of prospecting they finally struck gold/oil; If we walk in this direction we may strike the right path.) støte på, finne6) (to (make something) sound: He struck a note on the piano/violin; The clock struck twelve.) slå (an)7) (to impress, or give a particular impression to (a person): I was struck by the resemblance between the two men; How does the plan strike you?; It / The thought struck me that she had come to borrow money.) slå, bli slått, virke, få inntrykk av8) (to mint or manufacture (a coin, medal etc).) prege9) (to go in a certain direction: He left the path and struck (off) across the fields.) gå, kjøre; snu10) (to lower or take down (tents, flags etc).) ta ned; bryte; stryke, fire2. noun1) (an act of striking: a miners' strike.) streik2) (a discovery of oil, gold etc: He made a lucky strike.) rikt funn•- striker- striking
- strikingly
- be out on strike
- be on strike
- call a strike
- come out on strike
- come
- be within striking distance of
- strike at
- strike an attitude/pose
- strike a balance
- strike a bargain/agreement
- strike a blow for
- strike down
- strike dumb
- strike fear/terror into
- strike home
- strike it rich
- strike lucky
- strike out
- strike upstreikIsubst. \/straɪk\/1) streik2) slag, hugg3) ( om klokke) slag4) (militærvesen, spesielt flyvåpen) angrep, raid5) ( geologi eller gruvedrift) strøk6) ( mineralogi) rikt funn (av olje e.l.)7) ( overført) suksess, fremgang, hit8) ( om orm) hugg9) ( om fisk) napp10) (softball, baseball) strike, bombe on strike streikecall a strike erklære streikgo on strike eller come\/turn out on strike streike, gå til streik, legge ned arbeidetlucky strike rikt funn ( overført) lykketreffIIstricken) \/straɪk\/1) slå (til), gi et slag2) slå på, slå mot3) slå seg på4) treffe, ramme, slå ned5) slå mot, støte mot, tørne mot, kollidere med, støte inn i, støte bort i6) ramme, treffe, slå til, sette inn, hjemsøke7) ( sjøfart) gå på grunn, støte på, gå på8) ( overført) støte på, møte9) treffe på, finne, oppdage, gjøre funn10) nå (frem til), komme frem til11) felle, drepe12) gjennombore, trenge gjennom, penetrere13) spidde, stikke (ned)14) hugge, bitedet som slo meg, var at du er flink til dette16) gjøre sterkt inntrykk på, slå, fylle17) gi inntrykk av, late til, synes18) slå, falle inn19) fange, fengsle, tiltale20) falle på, treffe21) prege, slå23) stryke, slette25) ta ned, demontere27) finne, komme frem til, inngå, slutte28) beregne, ta29) (amer.) gå til streik mot30) innta, stille seg iposere \/ stille seg i positur31) nappe32) ( militærvesen) angripe, gå til angrep35) gå, ta veien, legge i vei, gi seg i vei36) ( om fyrstikk) tenne, ta fyr37) ( om ild eller gnist) slåbe struck down by\/with bli rammet avit struck home den satt, den virketstrike at slå etter, rette et slag mot angripe, slå til motstrike at something støte mot noestrike back slå igjen, slå tilbakestrike blind slå med blindhet, gjøre blindstrike dead eller strike to death slå i hjel, drepestrike down slå ned, slå til jorden, felle knekke, bryte nedstrike dumb gjøre stum, gjøre målløsstrike for streike for slå et slag forlegge kursen mot, gå i retning av, dra i retning avstrike in ( gammeldags) avbryte, skyte inn( om sykdom) angripe de indre delerstrike into slå inn på, svinge inn påslå over ikomme inn påstrike it rich finne en gullåre ( hverdagslig) bli plutselig rik, skaffe seg en formue rasktstrike (it) lucky ha flaks, være heldigstrike me dead! eller strike me dumb! eller strike me punk! eller strike up a gum-tree! eller strike a light! forbaske meg!, det var som pokker!• strike off 5,000 copies of a bookimprovisere, riste ut av ermetkoke i hop, raske sammenstryke av, (av)rette gi seg i vei, starte, gå videresvinge av, ta av• strike off to the right!( om kirkeklokke) begynne å ringestrike (up)on komme på, finne påfalle påstrike out (frembringe ved å) slå ( overført) fremkalle stryke ut, stryke overfinne på, tenke utkomme på( også overført) skissere raskt brøyte, baneslå omkring segrette et slag mot begi seg av sted, dra av sted( i baseball) slå ut slåer (i baseball, om slåer) bli utslåttstrike out for sette kursen motstrike out for oneself eller strike out a line\/path for oneself eller strike out one's own gå sine egne veier, stake ut sin egen kursstrike out of avvike fra, forlatestrike through trenge gjennom, slå gjennom stryke overstrike up innlede, knytte( musikk) spille oppslå oppstrike while the iron is hot smi mens jernet er varmt -
11 hit
hit 1. present participle - hitting; verb1) (to (cause or allow to) come into hard contact with: The ball hit him on the head; He hit his head on/against a low branch; The car hit a lamp-post; He hit me on the head with a bottle; He was hit by a bullet; That boxer can certainly hit hard!) slå, kollidere, treffe, ramme2) (to make hard contact with (something), and force or cause it to move in some direction: The batsman hit the ball (over the wall).) slå3) (to cause to suffer: The farmers were badly hit by the lack of rain; Her husband's death hit her hard.) ramme4) (to find; to succeed in reaching: His second arrow hit the bull's-eye; Take the path across the fields and you'll hit the road; She used to be a famous soprano but she cannot hit the high notes now.) komme til/på/i, treffe2. noun1) (the act of hitting: That was a good hit.) slag, støt2) (a point scored by hitting a target etc: He scored five hits.) treff, slag3) (something which is popular or successful: The play/record is a hit; ( also adjective) a hit song.) slager•- hit-or-miss
- hit back
- hit below the belt
- hit it off
- hit on
- hit out
- make a hit withnå--------rekke--------suksessIsubst. \/hɪt\/1) slag, støt2) ( spesielt i sport og spill) treff, fulltreffer3) ( fekting) touché4) hint, hentydning, satirisk kommentar5) ( også lucky hit) lykketreff, hell6) suksess, publikumssuksess7) ( musikk) hit, slager• be\/make a big hitgjøre stor suksess, slå igjennom8) (spesielt amer., slang) mord (på oppdrag)9) ( slang) skudd, dose med stoff (også alkohol)direct hit fulltreffermake a hit få inn et treff, treffeII1) slå (til), støte (mot)2) treffe, ramme• you've hit it!3) treffe, kjøre inn i, kollidere med, støte mot4) ( overført) ramme, skade, påvirke5) ( også overført) angripe, gå til angrep6) ( hverdagslig) komme på, slå en7) nå, ankomme, komme frem til8) komme på, komme i9) (spesielt amer., slang) myrde (på oppdrag)10) (spesielt amer., slang) rane12) (om musikk, film, teaterstykke e.l.) være en suksess, være vellykket13) ( i brettspill) slå ut15) ( motorteknikk) tennefeel oneself hit føle seg rammet, føle seg truffethit against støte mothit a happy medium finne et tilfredsstillende kompromisshit a new high nå nye høyder, nå nye rekorderhit home gjøre inntrykk påhit it off ( hverdagslig) komme godt overenshit off begynne, sette i gang ta på kornet, gjengi treffendehit off well with passe bra med, klaffe medhit one in the eye ( hverdagslig) springe en i øynene, slå en umiddelbart, være påfallendehit one's fancy eller hit somebody's taste falle en i smakhit on somebody legge an på noen, flørte med noenhit out slå omkring seghit somebody for something (amer., hverdagslig) tigge noen om noehit someone (again) (kortspill, gambling) gi en et nytt korthit someone a blow gi noen et slag, slå til noenhit straight eller shoot straight treffe riktig, være treffsikkerhit the books se ➢ book, 1hit the bottle\/booze ( slang) slå seg på flaska, begynne å drikkehit the gound running ( hverdagslig) sette i gang med noe med stor entusiasme og høyt tempohit the hay\/sack ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seghit the nail on the head treffe spikeren på hodethit the pavement se ➢ pavementhit the right note slå an den rette tonenhit the road! ( slang) stikk av!hit the roof\/ceiling (spesielt amer., hverdagslig) fly i flint, bli fly forbannethit the skids se ➢ skidhit the spot ( hverdagslig) dekke et behov, tilfredsstillefå en idé, komme på en løsningnot know what hit one bli tatt på sengen, bli helt forvirret, bli helt paff -
12 fight
1. past tense, past participle - fought; verb1) (to act against (someone or something) with physical violence: The two boys are fighting over (= because of) some money they found.) slåss, kjempe2) (to resist strongly; to take strong action to prevent: to fight a fire; We must fight against any attempt to deprive us of our freedom.) bekjempe, kjempe mot, slåss med3) (to quarrel: His parents were always fighting.) krangle2. noun1) (an act of physical violence between people, countries etc: There was a fight going on in the street.) slagsmål, slåsskamp; kamp2) (a struggle; action involving effort: the fight for freedom of speech; the fight against disease.) kamp3) (the will or strength to resist: There was no fight left in him.) kamplyst4) (a boxing-match.) boksekamp•- fighter- fight back
- fight it out
- fight off
- fight one's way
- fight shy of
- put up a good fightkamp--------kjempe--------slag--------slagsmål--------strideIsubst. \/faɪt\/1) slagsmål, kamp, strid2) krangel, trette3) stridslyst, krigshumør, mot4) ( sport) fektekamp, duell, boksekampfight the good fight (bibelsk, overført) stride troens gode stridmake a fight of it slåssmake no fight of it ikke kjempe, ikke ta ipick a fight with yppe slagsmål medput up a fight gjøre motstand, kjempe imotput up a good fight kjempe tappert, klare seg brashow fight vise krigslyst, sette seg til motvergesingle fight duell, tvekamp, kamp mann mot mannII1) slåss, kjempe, stride2) duellere3) ( sport) bokse4) bekjempe, kjempe mot, stride mot5) slåss med6) utkjempeutkjempe en duell\/duellere7) kjempe for, kjempe\/konkurrere om8) lede under strid, sette inn i strid9) (spesielt amer.) krangle, være uenig10) ( gammeldags) sette opp mot hverandre, la kjempe mot hverandrefight about slåss om, kjempe om, krangle omfight back undertrykke, holde tilbakeslå tilbake, bite fra seg, sette seg til motvergefight down undertrykkefight for kjempe på vegne av, kjempe for (noen) kjempe for (noe)fighting one's battles all over again rippe opp i gamle sårfight out utkjempefight shy of unnvike, gå utenomfight someone\/something off slå tilbake noe(n)fight something out slåss om noe• let them fight it out! -
13 lick
lik 1. verb(to pass the tongue over: The dog licked her hand.) slikke2. noun1) (an act of licking: The child gave the ice-cream a lick.) slikk2) (a hasty application (of paint): These doors could do with a lick of paint.) raskt strøk maling•slikkeIsubst. \/lɪk\/1) slikk, slikking2) ( også saltlick) saltslikke, saltstein, slikkestein3) ( hverdagslig) smell, rapp4) ( hverdagslig) skvett, grann, anelse5) ( hverdagslig) fres, fart6) (om hår, også cowlick) dårelokk, sleikat full lick i full fartgive something a cat's lick gi noe en kattevask, vaske av noe i full fartgive something a lick and a promise fare over noe med harelabb, gi noe en kattevaskhave a lick of the tar brush (hverdagslig, nedsettende) ha litt negerblod i årenenot a lick of work ( hverdagslig) ikke det skapte grannIIverb \/lɪk\/1) ( med tungen) slikke (på)2) ( om ild) slikke (over), slå opp3) ( om bølger) skylle (over)4) ( hverdagslig) jule opp, banke, denge, slå5) ( hverdagslig) slå, overvinne, beseire6) ( hverdagslig) fare av stedhan styrtet av sted \/ han løp så fort han orketbe licked være gåen, være utslittlick one's lips\/chops slikke seg om munnenlick one's wounds ( også overført) slikke sine sårlick someone into shape få skikk på noen, gjøre folk av noen, plukke av noen unotenelick someone's boots\/shoes ( hverdagslig) slikke noen oppetter ryggen, smiske for noen, krype for noenlick something clean slikke noe rent, slikke ut av noelick something off slikke bort noe, slikke noe avlick the dust bite i gresset krype i støvetthat licks creation eller that licks everything det tar kaka, det slår alle rekorder, det overgår altthat licks me det går over min forstand, jeg forstår det ikke -
14 bark
I 1. noun(the short, sharp cry of a dog, fox etc.) bjeffing, gjøing2. verb1) (to make this sound: The dog barked at the stranger.) bjeffe, gjø2) (to utter abruptly: She barked a reply.) bjeffe, kommandereII 1. noun(the covering of the trunk and branches of a tree: He stripped the bark off the branch.) bark2. verb(to take the skin off (part of the body) by accident: I barked my shin on the table.) skrapebark--------bjeffe--------gjøIsubst. \/bɑːk\/1) bark2) garverbark3) (legemiddel, også Peruvian bark, cortex cinchonae) kinabarkIIsubst. \/bɑːk\/1) bjeff, gjøing, hundeglam2) brøling, brysk tone, kommandostemme3) skrallende hostesomeone's bark is worse than their bite ikke være så farlig som man høres ut, noen har det bare i kjeftenIIIsubst. \/bɑːk\/( poetisk) skip, båt, barkIVverb \/bɑːk\/1) barke, flekke av2) skrape (huden av)3) ( om huder) barkgarveVverb \/bɑːk\/1) ( om dyr) bjeffe, gi hals, gjø2) ( om person) skrike, bjeffe, brøle, tordne• the sergeant didn't speak, he barkedsersjanten snakket ikke, han brølte3) hoste (skrallende)4) forklaring: gjøre reklame for ved å rope ut noebark at the moon protestere til ingen nyttebark (out) an order kommandere, bjeffe en ordrebark up the wrong tree ( hverdagslig) være på villspor, anklage feil person -
15 swell
swel 1. past tense - swelled; verb(to make or become larger, greater or thicker: The insect-bite made her finger swell; The continual rain had swollen the river; I invited her to join us on the excursion in order to swell the numbers.) svulme (opp); (for)øke, vokse2. noun(a rolling condition of the sea, usually after a storm: The sea looked fairly calm but there was a heavy swell.) dønning3. adjective((especially American) used as a term of approval: a swell idea; That's swell!) alle tiders, flott!- swelling- swollen
- swollen-headed
- swell out
- swell updønning--------flottIsubst. \/swel\/1) (opp)svulming, klump, hevelse, kul, utbuktningkjolen fremhevet brystenes runding \/ kjolen fremhevet hennes svulmende barm2) ( landskap) stigning, høydedrag, høyde, kolle3) bølgegang, (etter)dønning4) ( også musikk) økning, forsterkning, crescendo, brus5) (musikk, i orgel) sveller6) ( hverdagslig) snobb, pampbe a swell at something ( ofte spøkefullt) være en kløpper til noe, være en mester i noe, være spesialist på noerolling swell tung dønning (med lange bølger)IIverb ( swell ollen, noen ganger swelled- swelled) \/swel\/1) hovne, (få til å) svelle, (få til å) svulme (opp), bule (ut)2) (få til å) stige, (få til å) heve seg, utvide, blåse opp, fylle3) ( også overført) øke, forhøye, forsterke, (få til å) vokse4) ( også overført) være sprekkeferdig, være oppblåst, gå og briske seg, svulme5) ( om musikk e.l.) (la) velle frem, (la) bruse (frem), (la) tilta i styrkeswell out svelle ut, bukte ut, svulme oppswell up hovne, svelle\/svulme oppswell with something svulme av noe, fylles av noe, flyte over av noeIIIadj. \/swel\/1) (amer., hverdagslig, gammeldags) flott2) finfin, alle tiders, toppen -
16 touch
1. verb1) (to be in, come into, or make, contact with something else: Their shoulders touched; He touched the water with his foot.) berøre, røre (ved), ta på2) (to feel (lightly) with the hand: He touched her cheek.) røre (ved), berøre3) (to affect the feelings of; to make (someone) feel pity, sympathy etc: I was touched by her generosity.) røre4) (to be concerned with; to have anything to do with: I wouldn't touch a job like that.) røre, ha med å gjøre2. noun1) (an act or sensation of touching: I felt a touch on my shoulder.) berøring, anstrøk2) ((often with the) one of the five senses, the sense by which we feel things: the sense of touch; The stone felt cold to the touch.) berøringssans3) (a mark or stroke etc to improve the appearance of something: The painting still needs a few finishing touches.) strøk, siste finpuss4) (skill or style: He hasn't lost his touch as a writer.) grep, håndlag5) ((in football) the ground outside the edges of the pitch (which are marked out with touchlines): He kicked the ball into touch.) utenfor banen•- touching- touchingly
- touchy
- touchily
- touchiness
- touch screen
- in touch with
- in touch
- lose touch with
- lose touch
- out of touch with
- out of touch
- a touch
- touch down
- touch off
- touch up
- touch woodberøringIsubst. \/tʌtʃ\/1) berøring, streifing, lett støt, lett slag2) forbindelse, kontakt, føling3) berøringssansdet føles kaldt \/ det er kaldt å ta på4) ( kunst) penselstrøk, pennestrøk5) ( overført) (karakteristisk) drag, (typisk) trekk, moment, detalj6) anelse, anstrøk, antydning, drag, skjær, spor, snev, tanke, smule, glimt, streif, stenk, snert7) (om maskinskriving, musikk e.l.) anslag, måte å slå an på8) ( musikk) (finger)grep9) ( om piano e.l.) anslag10) ( også overført) grep, hånd, håndlag, manér, stil13) ( også overført) sisten17) ( om gull eller sølv) prøving av lødighet18) ( om gull eller sølv) kontrollmerke (som garanti for ekthet), prøvemerke19) ( hverdagslig) kostnad, pengebeløp• the dinner was a £50 touch20) (amer., slang) lån21) (amer., slang) forklaring: forsøk på å bomme penger22) (amer., slang) tyveri23) (amer., slang) bestikkelse24) (amer., slang) lyssky forretninga near\/close touch nære på, på hengende håretat a touch ved den minste berøringbe in touch of eller be within touch of være innen rekkevidde avbe in touch with eller keep in touch with ha føling med, være i kontakt med, ha forbindelse med la høre fra segbe out of touch with eller keep out of touch with ikke ha kontakt med, ikke ha forbindelse med, stå utenforcut up touches (amer.) snakke sammen (spesielt om gamle dager), utveksle gamle minnerget a touch of the sun få lett solstikkget in touch with eller get into touch with få kontakt med, sette seg i forbindelse medgive a touch to røre ved, streife vedgive the finishing touch legge siste hånd på verkethave a light touch være lett på håndenkeep touch with holde kontakten med, være i stadig kontakt medlose touch with miste kontakten med, miste forbindelsen medput in touch with føre sammen med, sette i forbindelse medput to the touch prøve, undersøke (verdi e.l.) ( overført) sette på prøvewin by a touch vinne knapt, vinne hårfintIIverb \/tʌtʃ\/1) berøre, ta på, streife, røre ved, komme borti, kjenne på, røre• I never touched him!2) ( overført) berøre, streife, røre ved, komme inn på3) ( musikk) slå an4) grense til, støte sammen, ligge inntil, berøre hverandre, grense (opp) til hverandre, tangere hverandre5) nå, nå frem til, nå opp til, stige til, synke til, komme opp i, være oppe i• he touches £20,000 a year6) ( overført) måle seg med, komme opp på siden av, komme på høyde med7) smake, røre8) ( overført) bevege, røre (dypt), berøre, gjøre et dypt inntrykk på, gripe9) ha noe å gjøre med, ha befatning med11) angripe, skade lett12) såre lett, skade lett13) såre, krenke, støte14) (i nektende setn.) ta på, bite på15) skissere, markere (med lett strek), trekke opp (en kontur e.l.)
См. также в других словарях:
bite off — phrasal verb [transitive] Word forms bite off : present tense I/you/we/they bite off he/she/it bites off past tense bit off past participle bitten off 1) to separate something from the main part by biting I bit off a chunk of chocolate. 2) bite… … English dictionary
bite off — verb bite off with a quick bite (Freq. 2) The dog snapped off a piece of cloth from the intruder s pants • Syn: ↑snap at • Hypernyms: ↑bite, ↑seize with teeth • Verb Frames … Useful english dictionary
bite off more than you can chew — informal : to try to do too much : to take on more responsibility than you can handle I really bit off more than I could chew when I took on this project. • • • Main Entry: ↑bite bite off more than you can chew see ↑bite, 1 • • • Main Entry: ↑ch … Useful english dictionary
bite off more than you can chew — If you bite off more than you can chew, you take on more responsibilities than you can manage. Don t bite off more than you can chew is often used to advise people against agreeing to more than they can handle … The small dictionary of idiomes
bite off more than you can chew — bite off more than (you) can chew informal to try to do more than you are able to do. Don t bite off more than you can chew. Let someone else organize the party … New idioms dictionary
bite off more than can chew — bite off more than (you) can chew informal to try to do more than you are able to do. Don t bite off more than you can chew. Let someone else organize the party … New idioms dictionary
bite off more than one can chew — {v. phr.}, {informal} To try to do more than you can; be too confident of your ability. * /He bit off more than he could chew when he agreed to edit the paper alone./ * /He started to repair his car himself, but realized that he had bitten off… … Dictionary of American idioms
bite off more than one can chew — {v. phr.}, {informal} To try to do more than you can; be too confident of your ability. * /He bit off more than he could chew when he agreed to edit the paper alone./ * /He started to repair his car himself, but realized that he had bitten off… … Dictionary of American idioms
bite off more than one can chew — ► bite off more than one can chew take on a commitment one cannot fulfil. Main Entry: ↑bite … English terms dictionary
bite off more than you can chew — If you bite off more than you can chew, you take on more responsibilities than you can manage. Don t bite off more than you can chew is often used to advise people against agreeing to more than they can handle. (Dorking School Dictionary)… … English Idioms & idiomatic expressions
Bite off more than you can chew — If you bite off more than you can chew, you take on more responsibilities than you can manage. Don t bite off more than you can chew is often used to advise people against agreeing to more than they can handle … Dictionary of English idioms
